Har nettopp oppdaget blog verden! Det var kjærlighet ved første "klikk". Er vel det man kalle en Blogger -jomfru:) Men jeg kaster meg ut på glatta så for vi se om isen holder:)
Jeg har en liten, stor 3 åring i huset som selv tror han er Picasso.
Abstraktkunsten hans forholder seg ikke til A4 ark, den har beveget seg ut på nye beiter.
Hans "penselstrøk" finner vi bak peisen, på hans nymalte soveroms vegger, på innsiden av en skap dør på badet, på et dørhåndtak, på PC skjermen og til slutt men ikke minst, SOFAEN.
Sist nevnte er det ikke så farlig med siden mor ønsker seg ny Howard sofa.
Far mener at nåværende sofa kan holde noen år til. Helst fram til ungene flytter ut. Derfor synes mor det er greit at ungene hopper og tegner på sofaen med fettfarger når far ikke ser. Kanskje han da går med på sofadrømmen.
Følte meg kanskje gjennomskuet når jeg skjente litt på 3 åringen når han brukte sofaen som hoppeslott i åsyn av sin far. 3 åringen var nemlig raskt fram på med å si " mamma, du sa det var greit å hoppe på denne gamle sofaen, fordi du ønsker deg ny".
